Kronikker

Samhandlingsreformen – kan helseforskjellene øke?

Samhandlingsreformen, ny helselovgivning og ny finansieringsmodell er vedtatt, og trådte i kraft fra januar 2012. Et av målene er å redusere sosiale helseforskjeller, sikre økt kvalitet i det offentlige helsetjenestetilbud og bidra til en mer likeverdig helsetjeneste. Det skal satses mer på forebygging og folkehelsearbeid. Mestring og behandling skal skje der folk lever sine liv. Alle intensjonene er svært gode! Men, de økonomiske virkemidlene gjennomføres i raskere fart enn de andre virkemidlene i samhandlingsreformen.  Før reformen betalte staten hele regningen for sykehusopphold. Nå betaler pasientenes hjemstedskommune 20 prosent av utgiftene for innleggelser ved medisinske avdelinger, og kommunene har fått økt ansvar for utskrivningsklare pasienter. Hensikten er å stimulere kommunene til mer forebygging, slik at utgiftene til sykehusopphold reduseres.

Flere kommunalt eide boliger må skaffes

Mange kommunepolitikerne i Østfold har sett at situasjonen på boligmarkedet i Østfoldbyene er prekær for mange vanskeligstilte. Boligprogrammene i Moss, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden vitner om det. Men dette er bare planer. Det er nødvendig med sterkere kommunal innsats i den sosiale boligpolitikken i åra framover. Kommunepolitikerne i Østfold har gjort lite i løpet av de siste ti år for å skaffe flere kommunale boliger.  I Fredrikstad har andelen kommunalt disponerte boliger stått omtrent på stedet hvil. Situasjonen er omtrent den samme i sammenliknbare kommuner i landet.

Lokalpolitikerne er fraværende i folkehelsepolitikken

Østfold er et fylke som tradisjonelt har større utfordringer enn de fleste andre norske fylker hva gjelder levekår, fattigdom, utdanningsnivå og arbeidsledighet. Dette bidrar til sosiale ulikheter i helse og er kanskje vår største felles utfordring. Da blir det et paradoks hvis Østfolds politikere ikke engasjerer seg aktivt for å snu utviklingen! Leger og sykepleiere, pasienter og pasientorganisasjoner har vært toneangivende i folkehelsepolitikken, og de har gjennom åra fått økt innflytelse gjennom representasjon i offentlige styrer og råd. Lokalpolitikerne har vært lite synlige.

«Den skjulte byrden» Kampen for anerkjennelse for de med psykiske problemer

Hvert år siden 1992 har Verdensdagen for psykisk helse blitt arrangert den 10. oktober. I år markeres dagen i 150 land for å fremme økt bevissthet om psykisk helse. Unge mennesker på vei ut i livet er hovedfokuset i år. Verdens Helse Organisasjon (WHO) har definert en skjult byrde som et stigma og kjennetegnes med skam, vanære og kritikk som resulterer i at individet blir unngått eller avvist av andre.  Kampen mot slike skjulte byrder et en viktig del av folkehelsearbeidet både nasjonalt og lokalt. Hvordan snakker andre om personer som har vært innlagt i psykiatrien? Mange med psykiske problemer bærer på en skjult byrde og kjemper en kamp for å bli inkludert i samfunnslivet og anerkjent i samfunnet. Mange med psykiske problemer kjenner denne skjulte byrden, for eksempel når de søker jobb. Skal man fortelle om sine psykiske problemer i et jobbintervju eller skjule dem? Hvordan skal omgivelsene reagere når de får vite at man har vært innlagt på en institusjon? Hvordan snakker andre om personer som har vært innlagt i psykiatrien? Får de oppleve arbeidslivet igjen etter innleggelsen?  Eller blir man urettmessig stigmatisert som gal, sinnssyk, utilregnelig, idiot, forvirret, besatt, farlig, svakelig, og ubrukelig?

Østfold satser for å utjevne sosiale helseforskjeller

Østfold Fylkeskommune skal gjennomføre en befolkningsundersøkelse for å spisse innsatsen mot sosiale helseforskjeller. Det er nedsatt en ekspertgruppe som skal bidra til politikkutforming på lokalt og regionalt nivå for å utjevne sosial ulikhet i helse. De som allerede har god helse får det enda bedre, og de med helseproblemer opplever ikke tilsvarende forbedring. Vi forventer likhet i den norske velferdsstaten, ikke at sosiale helseforskjeller øker.