Kronikker

Innvandrerhelse

Antallet innvandrere i Norge varierer i takt med behovene i arbeidsmarkedet, krisene i verden og med gjeldende innvandringspolitikk. I dag er 13.2 % av befolkningen i Norge innvandrere. Vel to tredjedeler har bakgrunn fra ikke-vestlige land. Det bor innvandrere i alle kommuner, og flest i Oslo. Der er 28% av befolkningen innvandrere. I dag er de fem største innvandrergruppene i Norge fra Polen, Sverige, Pakistan, Somalia og Irak. I Østfold er 13% av befolkningen innvandrere. Antallet varierer fra 17.7% og 16.8% i Askim og Moss til henholdsvis 3.9% og 4.9% i Aremark og Hvaler. Østfold er det fylket i landet som har høyest ledighet blant innvandrere (9.5%). Kun 4% av innvandrerne i Troms er arbeidsledige og 5% i Akershus.

Betydningen av sosial ulikhet i livets første fase

Ulike livssjanser og livsstil resulterer i ulikhet, og hva som skjer i fosterlivet, spebarnstiden og i tidlig barndom har betydning for hvem vi blir og vårt helsepotensial som voksne. Det første leveåret er en sårbar periode. Flere barn dør i løpet av første leveår sammenlignet med barnedødeligheten fram til skolealder. Mer enn 90 % av de barna som dør før de fyller 18 år dør før de fyller 5 år. Antall barn som vokser opp og blir mer enn 5 år gamle forteller mye om hvor godt samfunnet fungerer som helhet, både sosialt, økonomisk, helse- og miljømessig.

Sosial ulikhet i sykefravær. Hva kan arbeidsgivere gjøre?

Forskjeller i sykefraværet mellom menn og kvinner   I Østfold er sykefraværet hos menn gått ned fra 2003 til i dag med 2.1 prosent, fra 6,9 prosent til 4,8 prosent. For kvinner i samme periode er nedgangen 2.3 prosent, fra 9,9 prosent til 7,6 prosent. Selv om det er en gledelig nedgang for begge kjønn, er kvinners sykefravær høyere enn for menn i hele perioden. Dette er ikke et fenomen vi finner bare i Østfold, det er slik i hele landet, og også internasjonalt. Delvis skyldes dette svangerskapsrelaterte lidelser, men det er også andre grunner til at kvinner har mer fravær enn menn. Det er utført mye forskning på kjønnsforskjeller i sykefraværet og de viktigste grunnene handler om at kvinner og menn foretar ulike yrkesvalg som gir ulike utslag i blant annet ansettelsesbetingelser, stillingsandel og arbeidsbelastninger. En stor utfordring for arbeidsgivere er å ha fokus på arbeidsbetingelsene for kvinner i deres bedrift og undersøke om arbeidsbelastninger fører til sykefravær hos dem.

«Helse i alt vi gjør»

Hvorfor er folkehelseloven, og prinsippet om «Helse i alt vi gjør» en organisasjons- og ledelsesreform? «Helse i alt vi gjør» er det overordnede prinsipp som ligger i folkehelseloven av 2012. Kommunene, sammen med fylkeskommunene (heretter kommunene), har fått de største og viktigste oppgavene under denne loven. Det er mye for kommunene å ta tak i for å følge opp lovens formål. Her skal jeg begrense meg til organisasjons- og ledelsesutfordringene, og kort vise at det nettopp i Østfold er mye ugjort.

Hvordan måle folkehelse?

I den nye helseprofilen for Østfold kommer det fram at tre av fire østfoldinger rapporterer at de har god helse. Det har man funnet ut ved at 17 440 østfoldinger har svart på spørsmålet: Generelt sett, hvordan vil du si at helsen din er? Men kan man virkelig bare spørre folk om helsa og stole på svaret? Må man ikke undersøke folk med blodprøver, røntgen og andre medisinske tester for å kunne si noe om hvordan det står til med folkehelsa? Mange sykdommer og diagnoser kan undersøkes og påvises med tradisjonelle medisinske metoder og målinger. Fra slutten av 1800-tallet og ut over har det skjedd en formidabel fremgang innenfor medisinsk vitenskap og teknologi. Derfor har vi i løpet av bare 100 år beveget oss fra et samfunn der infeksjonssykdommer og høy dødelighet var en del av hverdagen, til et samfunn der de fleste oppnår høy levealder. Men samtidig har vi fått andre utfordringer for folkehelsa.

Tidlig innsats for unge utenfor

Tidlig innsats i folkehelsearbeidet er viktig. Det er mange grunner til det. Å forhindre at ungdom og unge voksne blir langtidsmottakere av stønad fra NAV er en av dem. Økonomisk sosialhjelp er i utgangspunktet ment å være en kortvarig hjelp til de som ikke har opparbeidet seg rettigheter i folketrygden. For eksempel kan studenter ha behov for økonomisk hjelp i en kort periode før de får sin første jobb og kan forsørge seg selv. De fleste brukere får også hjelp i mindre enn et år, og flertallet av de som får denne hjelpen er relativt unge. Det er de få resterende brukerne, langtidsmottakere, som står for hoveddelen av forbruket. Og, det er de som ofte havner i fattigdomsstatistikken.

Utdanning og helseulikheter

Det er bred politisk enighet om at formell utdanning og kompetanse er avgjørende for økonomisk vekst og sosial inkludering på samfunnsnivå. På individnivå er formell utdanning en viktig kilde til arbeid, inntekt og sosial inkludering. Med økende utdanning reduseres sjansen for arbeidsledighet og utstøting på arbeidsmarkedet, det gjennomsnittlige inntektsnivået øker, organisasjonsdeltakelse og politisk deltagelse øker, og den gjennomsnittlige helsetilstanden forbedres. På denne måten representerer mer utdanning til flere en effektiv investering i både individets og samfunnets «menneskelige kapital» . Gjennom rekken av utdanningsreformer siden 1960-tallet har norske myndigheter satset på å øke befolkningens utdanningsnivå og redusere utdanningsforskjeller med hensyn til kjønn, bosted og sosial bakgrunn. Selv om det fortsatt er store sosiale forskjeller i utdanning, har myndighetene langt på vei lykkes. Utdanningssystemet har endret karakter fra eliteutdanning til masseutdanning, og betydningen av utdanning er endret fra et privilegium (for de få), via en mulighet (for de mange), til en dyd av nødvendighet (for alle). Men, dermed har det oppstått et paradoks. Når stadig flere får mer utdanning, blir konsekvensen av det og ikke lykkes i skolen mer alvorlig for den enkelte.

Fattigdom blant barn er økende

En større forskningsrapport foretatt av Fafo (2011) viser at det er en klar økning av barnefattigdom i Norge. Undersøkelsen sier at antall barn som lever i fattige husholdninger har nå økt fra 5.1 prosent i 2000 til 7.9 prosent i 2006. I reelle tall betyr dette en økning fra 50000 barn til 85000 barn i Norge på bare 6 år. Det er flere måter å definere fattigdomsgrensen på, men i Norge er det vanlig å benytte EUs fattigdomsmål, der det tas utgangspunkt i 60 prosent av medianinntekten etter skatt. En viktig forklaring på denne utviklingen er endringen i befolkningens sammensetning, med en økning i barnerike innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land, der mange voksne ennå ikke er kommet inn på arbeidsmarkedet.

Lavinntekt og psykisk helse

De fleste grupper i samfunnet har hatt bedre helse i løpet av de siste 30 årene, men dette gjelder spesielt for de som allerede har god helse. Disse tilhører gruppene med høy utdanning, god inntekt og de som lever i parforhold. Derfor har forskjellene i helse økt, særlig de siste 10 årene. Den siste levekårsundersøkelsen som er blitt gjennomført i Norge (2005) viser at det er dobbelt så stor fare for å utvikle psykiske problemer pga lavinntekt, dvs lavere enn 60% av middelshusholdningsinntekt etter en EU skala, enn blant de med høyere utdanning. Denne konklusjonen støttes i Folkehelseinstituttets rapport 2008/8 om utsatte grupper og psykisk helse. Personer med lav utdanning, lavinntekt, de som står utenfor arbeidslivet, enslige, skilte, trygde- og sosialhjelpsmottakere, samt innvandrer fra ikke vestlige land har en betydelig dårligere helse enn resten av befolkningen. Folkehelseinstituttet har beregnet at om lag 10 prosent av befolkningen i Norge lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Blant kvinner over 65 år havner hele 21 prosent under lavinntektsgrensen. Kun 6 prosent av mennene i samme aldersgruppe er i samme situasjon. Denne lavinntekten er en betydelig risiko for både fysiske og psykiske helseproblemer.

Å forholde seg til 22. juli rettsaken

Rettsaken vedrørende terroren som fant sted 22.juli 2011 kommer til å vare i 10 uker fremover og media vil være fullt med informasjon, ikke bare om rettsaken, men også med detaljerte skildringer fra den skjebnesvangre terrordagen. Hvordan skal vi forholde oss til alt som kommer? Hvordan kan vi ta vare på hverandre og alle følelsene som kan komme?