Slik har vi det. Folkehelsearbeidet i et livsløpsperspektiv

Folkehelse betyr befolkningens helsetilstand og hvordan den fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid er innsatsen som gjøres for å opprettholde, bedre og fremme folks helse. Faktorer som medfører helserisiko skal svekkes. Faktorer som gjør helsa bedre skal styrkes. Samarbeidet mellom Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Spydeberg og Trøgstad vitner om at disse kommunene tar innbyggernes helse og levekår på alvor.

De som har jobbet med dette forankret arbeidet i kommunens toppledelse – ikke bare for å sikre at folkehelseutfordringene ble kjent og dermed kunne målrette tiltak bedre, men også for å sikre at ledelsen vet hva kommunenes ansvar er etter Folkehelseloven.

De fokuserer på det vi kaller de positive helseindikatorene og på alle de helsefremmende faktorene som finnes i et lokalsamfunn. Vet vi hva som fungerer godt bør jo kommunene fortsette å støtte og videreføre det.

Utjevning av sosiale helseforskjellerer et mål i dette folkehelsearbeidet. Det innebærer et stort potensiale for bedring av folkehelsa i indre Østfold. Fra forskningen er det godt dokumentert at personer med lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de med kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller finnes i indre Østfold, i andre kommuner, i andre fylker og i landet som helhet. Innsatsen som gjøres for gode oppvekstsvilkår, å få ungdom til å fullføre videregående skole, få folk i arbeid og sørge for gode bomiljøer fremmer helsa og utjevner sosiale helseforskjeller. De fokuserer på grunnleggende sosiale forhold som påvirker hele årsakskjeden til helseforskjellene. Forskning viser at oppvekstforhold, levevaner, sosial støtte og andre fysiske og sosiale miljøfaktorer virker direkte inn på helsa. Prosjektet vitner om god kunnskap og viten om at sosial ulikhet i helse ikke kan forebygges bare ved å fokusere på risikofylt helseadferd som røyking, dårlig mat eller sviktende mestringsevne.

Det er altså slik at befolkningens helse er bedre og bedre for hvert trinn man beveger seg oppover på den sosioøkonomiske stigen. For at tiltakene som gjøres skal nå flest og bidra til mindre sosial ulikhet er det derfor både riktig og viktig at tiltakene som iverksettes er universelle. De svakeste og mest utsatte er viktig å identifisere for og hjelpe, men forebyggende og helsefremmende tiltak må først og fremst nå folk flest for at sosiale helseforskjeller skal reduseres.

Samfunnsfloker kalles det når utfordringene er sammensatte og vanskelige. Bakenforliggende årsaker kan ha større betydning enn det man først tror er årsaken til et problem. Derfor gjør indre Østfold noe viktig. De ser folkehelsearbeidet i etlivsløpsperspektiv. Samfunnsfloker kjennetegnes også ved at de ikke kan løses av en enkelt innsats på et enkelt samfunnsområde. Flere sektorer må jobbe sammenog kommunene skal finne gode samarbeidspartnere både i det offentlige og privat sektor, i næringslivet, frivillighetsarbeidet og sivilsamfunnet. Gode samarbeidsmodeller for tverrsektorielt arbeid blir viktig for å lykkes.

Alt dette legges til grunn i det gode folkehelsearbeidet i indre Østfold og er synlig i rapporten «Slik har vi det». Jeg håper inderlig at politikere og ansatte i alle de seks kommunene bruker oversikten aktivt – hvis ikke er innsatsen som er lagt inn i dette arbeidet av liten verdi. Jeg håper også at kommunenefår god drahjelp fra regjeringen, som i disse dager arbeider med en ny folkehelsemelding. Setter regjeringen seg ambisiøse mål for å redusere sosial ulikhet i helse, vil kommunene (med politisk vilje og handlekraft vel og merke) få den drahjelpen de trenger i arbeidet med bedre folkehelsa og redusere sosiale helseforskjeller.

Kronikken er skrevet av professor Annett Arntzen, USN Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge. Medlem av fagrådet for sosial ulikhet i Østfold.

Kronikken er også publisert i Smaalenenes avis fredag 19. oktober.