Evaluering viser utvikling i svært positiv retning

Hun overtok som styreleder i 2011, og hun husker godt da forrige evaluering ble lansert.

– Den kom på nyåret i 2011, og jeg husker at også den gang så var vi veldig glade og opplevde tilbakemeldingene som svært positive, forteller hun.

Tabell 1: Sammenligning på utvalgte indikatorer mellom evalueringen av Østfoldhelsa 2006-2010 med evalueringen for 2011-2018. Utvikling innen påstander og vurderinger om Østfoldhelsa.

– På disse spørsmålene ser vi en så stor utvikling at vi må ha tatt flere skritt i riktig retning siden 2010. Det er også verdt å merke seg at folkehelseloven kom i 2012. Den har ført til at kommuner og fylkeskommuner nå har større forventninger til hverandre. Likevel så rapporterer partnerne om at vi har beveget oss i riktig retning, sier Torp.  

Store forskjeller mellom de som har stor og lite innsikt i partnerskapet
De som har deltatt i undersøkelsen kan deles opp i en gruppe som har godt kjennskap til folkehelsearbeidet og en annen som følger det mer fra avstand. Disse er cirka like store. 

– Den gruppa som følger det forebyggende og helsefremmende arbeidet tettest, er etter min mening den som har best forutsetninger for å evaluere innsatsen. Her er svarene betydelig mer positive, og det er et signifikant funn at de som kjenner Østfoldhelsa godt mener det er mer vellykket, forteller Torp.

Tabell 2: Perioden 2011-2018: Hvor vellykket mener du Østfoldhelsa har vært ut fra en samlet vurdering? (i %)

– I 2018 så vurderer 56 % av deltagerne Østfoldhelsa som vellykket. Men når vi ser på undergrupper, så finner vi altså at blant de som kjenner godt til samarbeidstiltak så er det 72 % som svarer bekreftende på dette, sier Torp.

Det samme mønsteret finner man også på spørsmålet om Østfoldhelsa har bidratt til bedre helse i befolkningen, selv om dette ikke er statistisk signifikant. Her viste gjennomsnittet for 2018 at 26 % mente at folkehelsearbeidet i stor grad har bidratt til bedre helse i befolkningen, men et annet bilde fremkommer når man bryter det ned på undergrupper

– Jeg synes det er flott at det er få som har krysset av for «i liten grad» på dette spørsmålet, sier styrelederen.

Tabell 3: Perioden 2011-2018. Har Østfoldhelsa har bidratt til bedre helse i befolkningen?

Hjelper oss til å foreta bedre valg
Folkehelsesjef Knut-Johan Rognlien understreker at sammenligningen må tolkes med varsomhet, og suppleres med annen kunnskap, blant annet fordi det i begge undersøkelsene er relativt små utvalg. Det er også foretatt metodiske valg som kan ha påvirket resultatet – for eksempel at utvalget blir bedt om å reflektere så mye som syv år tilbake i tid.

– I praktisk folkehelsearbeid har denne type evalueringer en verdi, selv om vi ikke kan sette to streker under svarene. Vi må kombinere de svarene vi får her med andre ting vi vet. Det blir dermed en refleksjon over egen praksis, en temperaturmåling som skal hjelpe oss til å foreta bedre valg. Like fullt ser vi så store forskjeller på en del spørsmål at det uttrykker en positiv tendens om folkehelsearbeidet i Østfold, som jeg tror vi kan feste lit til, sier han. 

Les mer om evalueringen på hjemmesidene til Østfold fylkeskommune