Utdanning og helseulikheter

Det er bred politisk enighet om at formell utdanning og kompetanse er avgjørende for økonomisk vekst og sosial inkludering på samfunnsnivå. På individnivå er formell utdanning en viktig kilde til arbeid, inntekt og sosial inkludering. Med økende utdanning reduseres sjansen for arbeidsledighet og utstøting på arbeidsmarkedet, det gjennomsnittlige inntektsnivået øker, organisasjonsdeltakelse og politisk deltagelse øker, og den gjennomsnittlige helsetilstanden forbedres. På denne måten representerer mer utdanning til flere en effektiv investering i både individets og samfunnets «menneskelige kapital» . Gjennom rekken av utdanningsreformer siden 1960-tallet har norske myndigheter satset på å øke befolkningens utdanningsnivå og redusere utdanningsforskjeller med hensyn til kjønn, bosted og sosial bakgrunn. Selv om det fortsatt er store sosiale forskjeller i utdanning, har myndighetene langt på vei lykkes. Utdanningssystemet har endret karakter fra eliteutdanning til masseutdanning, og betydningen av utdanning er endret fra et privilegium (for de få), via en mulighet (for de mange), til en dyd av nødvendighet (for alle). Men, dermed har det oppstått et paradoks. Når stadig flere får mer utdanning, blir konsekvensen av det og ikke lykkes i skolen mer alvorlig for den enkelte.

Fattigdom blant barn er økende

En større forskningsrapport foretatt av Fafo (2011) viser at det er en klar økning av barnefattigdom i Norge. Undersøkelsen sier at antall barn som lever i fattige husholdninger har nå økt fra 5.1 prosent i 2000 til 7.9 prosent i 2006. I reelle tall betyr dette en økning fra 50000 barn til 85000 barn i Norge på bare 6 år. Det er flere måter å definere fattigdomsgrensen på, men i Norge er det vanlig å benytte EUs fattigdomsmål, der det tas utgangspunkt i 60 prosent av medianinntekten etter skatt. En viktig forklaring på denne utviklingen er endringen i befolkningens sammensetning, med en økning i barnerike innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land, der mange voksne ennå ikke er kommet inn på arbeidsmarkedet.

Lavinntekt og psykisk helse

De fleste grupper i samfunnet har hatt bedre helse i løpet av de siste 30 årene, men dette gjelder spesielt for de som allerede har god helse. Disse tilhører gruppene med høy utdanning, god inntekt og de som lever i parforhold. Derfor har forskjellene i helse økt, særlig de siste 10 årene. Den siste levekårsundersøkelsen som er blitt gjennomført i Norge (2005) viser at det er dobbelt så stor fare for å utvikle psykiske problemer pga lavinntekt, dvs lavere enn 60% av middelshusholdningsinntekt etter en EU skala, enn blant de med høyere utdanning. Denne konklusjonen støttes i Folkehelseinstituttets rapport 2008/8 om utsatte grupper og psykisk helse. Personer med lav utdanning, lavinntekt, de som står utenfor arbeidslivet, enslige, skilte, trygde- og sosialhjelpsmottakere, samt innvandrer fra ikke vestlige land har en betydelig dårligere helse enn resten av befolkningen. Folkehelseinstituttet har beregnet at om lag 10 prosent av befolkningen i Norge lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Blant kvinner over 65 år havner hele 21 prosent under lavinntektsgrensen. Kun 6 prosent av mennene i samme aldersgruppe er i samme situasjon. Denne lavinntekten er en betydelig risiko for både fysiske og psykiske helseproblemer.

Å forholde seg til 22. juli rettsaken

Rettsaken vedrørende terroren som fant sted 22.juli 2011 kommer til å vare i 10 uker fremover og media vil være fullt med informasjon, ikke bare om rettsaken, men også med detaljerte skildringer fra den skjebnesvangre terrordagen. Hvordan skal vi forholde oss til alt som kommer? Hvordan kan vi ta vare på hverandre og alle følelsene som kan komme?

Samhandlingsreformen – kan helseforskjellene øke?

Samhandlingsreformen, ny helselovgivning og ny finansieringsmodell er vedtatt, og trådte i kraft fra januar 2012. Et av målene er å redusere sosiale helseforskjeller, sikre økt kvalitet i det offentlige helsetjenestetilbud og bidra til en mer likeverdig helsetjeneste. Det skal satses mer på forebygging og folkehelsearbeid. Mestring og behandling skal skje der folk lever sine liv. Alle intensjonene er svært gode! Men, de økonomiske virkemidlene gjennomføres i raskere fart enn de andre virkemidlene i samhandlingsreformen.  Før reformen betalte staten hele regningen for sykehusopphold. Nå betaler pasientenes hjemstedskommune 20 prosent av utgiftene for innleggelser ved medisinske avdelinger, og kommunene har fått økt ansvar for utskrivningsklare pasienter. Hensikten er å stimulere kommunene til mer forebygging, slik at utgiftene til sykehusopphold reduseres.

Flere kommunalt eide boliger må skaffes

Mange kommunepolitikerne i Østfold har sett at situasjonen på boligmarkedet i Østfoldbyene er prekær for mange vanskeligstilte. Boligprogrammene i Moss, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden vitner om det. Men dette er bare planer. Det er nødvendig med sterkere kommunal innsats i den sosiale boligpolitikken i åra framover. Kommunepolitikerne i Østfold har gjort lite i løpet av de siste ti år for å skaffe flere kommunale boliger.  I Fredrikstad har andelen kommunalt disponerte boliger stått omtrent på stedet hvil. Situasjonen er omtrent den samme i sammenliknbare kommuner i landet.

Lokalpolitikerne er fraværende i folkehelsepolitikken

Østfold er et fylke som tradisjonelt har større utfordringer enn de fleste andre norske fylker hva gjelder levekår, fattigdom, utdanningsnivå og arbeidsledighet. Dette bidrar til sosiale ulikheter i helse og er kanskje vår største felles utfordring. Da blir det et paradoks hvis Østfolds politikere ikke engasjerer seg aktivt for å snu utviklingen! Leger og sykepleiere, pasienter og pasientorganisasjoner har vært toneangivende i folkehelsepolitikken, og de har gjennom åra fått økt innflytelse gjennom representasjon i offentlige styrer og råd. Lokalpolitikerne har vært lite synlige.

«Den skjulte byrden» Kampen for anerkjennelse for de med psykiske problemer

Hvert år siden 1992 har Verdensdagen for psykisk helse blitt arrangert den 10. oktober. I år markeres dagen i 150 land for å fremme økt bevissthet om psykisk helse. Unge mennesker på vei ut i livet er hovedfokuset i år. Verdens Helse Organisasjon (WHO) har definert en skjult byrde som et stigma og kjennetegnes med skam, vanære og kritikk som resulterer i at individet blir unngått eller avvist av andre.  Kampen mot slike skjulte byrder et en viktig del av folkehelsearbeidet både nasjonalt og lokalt. Hvordan snakker andre om personer som har vært innlagt i psykiatrien? Mange med psykiske problemer bærer på en skjult byrde og kjemper en kamp for å bli inkludert i samfunnslivet og anerkjent i samfunnet. Mange med psykiske problemer kjenner denne skjulte byrden, for eksempel når de søker jobb. Skal man fortelle om sine psykiske problemer i et jobbintervju eller skjule dem? Hvordan skal omgivelsene reagere når de får vite at man har vært innlagt på en institusjon? Hvordan snakker andre om personer som har vært innlagt i psykiatrien? Får de oppleve arbeidslivet igjen etter innleggelsen?  Eller blir man urettmessig stigmatisert som gal, sinnssyk, utilregnelig, idiot, forvirret, besatt, farlig, svakelig, og ubrukelig?

Tobakkskuttekurs i julepresang?

Vil du hjelpe en du er glad i med å slutte å snuse eller røyke? Nå kan du for første gang gi bort et gavekort på røykesluttkurs eller snusekuttkurs i julepresang.

Kjøp gavekort her

  Har du planer om å gi bort røykesluttkurs eller snusekuttkurs i julegave? I så fall kan du kontakte AOF (69 88 26 94 / unni.odegard@aof.no)